Et puis, l't.

Sommeren lot ikke vente p seg! N har jeg vrt i min vidunderlige srfranske middelhavsby Montpellier i bortimot et svangerskap, og levd livet som om ingenting var lettere. Det fortjener vel en oppdatering p bloggen, s framover kommer smakebiter p hver og en av mnedene min her nede - fra september til juni. Hper dere blir misunnelige:) Smakebit nummer n, i omvendt rekkeflge: semesteret er over, 30 varme kryper oppover gradestokken, jeg skal p utecaf og slurpe i meg en sommerferieis i sola med ei st ei!

Det ble jul.







Nr skal de skru p jula?







Hei, jeg har ftt en ekstra familie. En fransk en.

I mitt nye land har jeg ogs en ny tilvrelse, med nytt sprk, nye folk, skikker, steder og andre rariteter som vaske av bordene med svamp og spise middag klokken 20.00. Vi har kjleskap med magnetord p fransk og p badet er det diskotek. Jeg betaler husleia i kontanter, trker nyvasket underty i stua og henger opp norske uttrykk p rosa post-it-lapper p ytterdra. Som "Lykke til p eksamen!" og "Ha en fin dag!", det er koselig. Vi snakker mest engelsk, men fransken min kommer seg, og franske Perrine er flink til rette p meg slik at jeg kan bli fransk en dag.

Med p kjpet har jeg ftt en flott familie! Her kommer en liten introduksjon av min colocatrice, hennes kjreste, sster, pappa og mamma. De tar veldig godt vare p meg, min nye familie. Pappa og mamma bor i sitt arkitekthus ca 40 minutter utenfor byen, i en landsby som heter Aigues Vives. Der har de sm hus med rde tak og alltid sol. Vi har vrt p utflukter til nrliggende landsbyer for se p vannstanden og frtse i megamarengs og eksklusiv sjokolade med gullpynt, spist stormiddagslunsj barftt p terrassen, kost med tre pusekatter i sofaen mens vi drakk ettermiddagskaffe i glasskopper, duppet trne i ettermiddagsbasseng i hagen, spilt ettermiddagsgitarriff med tilhrende ettermiddagssang og gtt p kino en sen lrdagskveld i hljeregn, med vanskelige paraplyer og vte sko for se fransk feelgoodfilm. Fine folk som gjr livet som nyfransk hyggeligere, lettere og bedre!

Dette er Perrine. Det er hun som m hanskes med meg nr jeg vasker klr, lager middag, sminker meg, spiller musikk fra naborommet og nr jeg ikke ikke jobber med studiene, men heller ser film med tusen stearinlys og mrk sjokolade. Hun er st og er en (altfor) dedikert student med hye ambisjoner og gode sjanser for lykkes. Hun er flink til forklare alt som har med livet i dette landet gjre. Perrine sier at hun har to store lidenskaper i livet: spise og sove. Jeg tror ikke helt p henne, men det er greit. Vi sler kaffe p kjkkengulvet og prater om dansing og film og franske konjugasjoner i stedet for gjre det vi egentlig skal.

Hun har en kjreste. Det er Lucas. Han er visstnok skikkelig sring, han er to meter hy, spiller nesten-proff rugby, er flink til lage mat, spiller gitar og synger, har en superkjendisonkel, danser alle mulige danser som han har lrt av moren sin og pner syltetyglasset nr jeg ikke fr det til. Han er ofte se med tre karbonader foran seg p tallerkenen og han spiser massemasse, fordi det sier rygby-diett-mannen at han m for bli stor og sterk. De herjer og erter hverandre, og jeg har lrt meg hva "arrte!" betyr. (Det betyr "slutt!") De er ste sammen.

Her tar min franske sster Lisa meg med p en omvisning i byen den andre dagen min i Montpellier. Vi har ordnet buss- og trikkekort for resten av ret og her er hun i full sving med lre meg noe som for meg virker som utilstrekkeligheter i det franske sprket, som at man bruker det samme verbet for uttrykke " burde", " ville" og " skulle". Vi bestilte p fransk og drakk kaffe fra pastellkopper mens vi s p duene i fuglebadet og etterp betalte vi i smmynt fra en haug. Lisa studerer i Toulouse, men kommer ofte hjem p besk for kokkelere og ve p engelsken sin. P sndagskveldene ser hun film med meg, fr hun m lpe til toget.



Her er min franske pappa. Han heter Philippe, og er kjempekoselig. Han har eget arkitektfirma og det er derfor vi har diskodusj. Han ordner og fikser ting i den fine leiligheten vr, plutselig ligger dodra p stuebordet og han har ftt fram slipemaskinen. Vips! Dodr som lukker seg s fint som bare det! Han tar ogs med papirer som jeg m fylle ut, og etter noen uker uten ha gjort det fordi jeg ikke forstr noenting, kommer jeg hjem fra Nice-tur og der ligger papirene klare med gule post-it-lapper og kommentarer p hva jeg m fylle inn, hva jeg m ta med meg og hvor jeg skal levere dem. Kjernekar, han der pappaen.



Med p kjpet fikk jeg ogs en fransk mamma. Hun heter Christine og er bare superst! Hun kjper nusselige magneter som jeg holder i hendene, og sier at det er en bitteliten velkomstgave, mens hun smiler stort og omsorgsfullt. Hun lager god mat og innimellom tar hun seg en svingom med svamp og vaskemiddel p kjkkenet vrt, og spr smilende om jeg synes det er plagsomt at hun kommer og vasker hos oss. Det synes jeg selvflgelig ikke og ler og sier at "du m gjerne komme oftere". Hun har eget sykessterfirma og kjrer rundt til takknemlige pasienter som sier at hun er den beste sykessteren av alle i hele landsbyen. Det tviler jeg ikke p.

Som dere ser har jeg noen som passer p meg, spr meg hvordan livet i Frankrike behandler meg, om jeg savner Norge, som tar med en stor, ildfast form med hjemmelaget Lisa-lasagne nr de kommer p besk, fordi vi ikke har stekeovn, som hjelper meg med viktige ting og srger for at jeg ikke gr meg helt bort i byrkratijungelen. Jeg har ogs mange fine venner, bde fra utvekslingsprogrammet ERASMUS, fra universitetet og innfdte. Men de skal dere f hilse p senere. Hej!

Montis i mitt hjerte.

Her er utsikten fra stuevinduet mitt. Hele nabolaget er bare ggater, med mange bittesm, spesialiserte butikker og lse broheller som spruter p meg etter regnvr. Gatene er trange og sjarmerende og helt perfekte for sussing i smug. Naboene har blomsterkasser som stuper ut fra snirklebalkongen og inn i sommerlufta. Nede p Place St. Ravy ligger et stort fuglebad og to ste restauranter som serverer mat og vin og kaffe og brus p trappene. Duene kurrer i vinduskarmen nr jeg lager meg kaffemaskinkaffe i en stor bollekopp om formiddagen, og om kvelden strmmer tonene fra en live jazztrio rett inn i hjertet mitt. Jeg liker meg.

Bare for gi dere en liten smakebit p oppfyllelsen av min franske drm. For det skal komme mer. Jeg er bare s altforaltforaltfor treig til skrive.

Hjemme. P bygda.

Det har seg jo faktisk snn at nr jeg er hjemme p ferie, er jeg p landet. Med tiden har jeg lrt sette pris p hverdagsidyllen og den roen som rder nr man bare tar seg tid til oppdage den. Det er deilig sitte p verandaen klokken 11 om kvelden og nyte kveldssola og spise nordnorske jordbr rett fra keren og hre p fuglene som balanserer p lvetaket og naboungene som spiller fotball. Innimellom kommer ogs elgen og hilser p. For det meste er den snill. Da sier jeg "Hei, elgen." Og s tenker jeg "Vi kan jo vre venner. P avstand".

Traktoregg i hagen.

Huset mitt.

Det er ogs fint p dagtid. Da pusler mamma med blomster. Blomstene fr aldrialdrialdri nok vann. Men jeg tror de trives.

Noen ganger m jeg ligge litt i hengekya mellom trrne. Men ikke denne dagen.

Kom og lek p lekeplassen min.

Neste gang jeg kommer hjem, fr jeg nok ikke se disse. Da venter vinterkosen! Men det er lenge til. Akkurat n nyter jeg sol og varme og kjoler og saftis og palmer og franskmenn.

Kikkerter og pussepapir og blonder og spebobler.

Helt i begynnelsen av sommerferien, dro jeg p spontantur til farmor og farfar sammen med pappa og lillesss. De bor p en bitteliten plass hvor alle kjenner alle og alle vet alt om alle. Farmor sitter i kjkkenvinduet med kikkerten og flger med p hvem som ankommer og forlater fergeleiet, mens hun kommenterer og gjetter seg fram til hva folk skal. Hun har nok ofte rett. Jeg tror hun er stedets orakel. Med peiling og makt.

Mens farmor tar seg av folket, sitter farfar med pussepapiret mellom hendene, med sin krokete rygg og en rullings hengende mellom leppene. Han grynter et lite svar nr farmor kommer med bemerkninger om aktiviteten p fergeleiet. Jeg tror han har hrt det fr! Farfar er egentlig Reodor Felgen. Han ser akkurat slik ut. Og han gjr alle de samme tingene. Fikser og ordner og har system i rotet.


Tok med meg lillesss p nattlig sykkeltur.



Hang p kirketrappa. Det var litt skummelt. Og elgen kom og hilste p. Det var iallefall skummelt.



Vi blste mangemange spebobler med megaspeboblepinnen.


Tida str stille i huset.



Hun var fin under blondegardinene.


Jeg lekte ogs i blondene.



Litt dingling i trrne mtte til fr sola gikk ned i blbrlyngen.

Au revoir Grenoble. Bonjour Montpellier!

Tenk at n har jeg bodd i dette landet i over en mned allerede. Det har vrt en himla fin mned. Grenoble har behandlet meg meget bra, og ikke minst mine nye bekjentskaper og gode venner. <3



Startet mitt nye liv som mademoiselle i Nice.


Der hadde de stsaker for enhver smak.


S tok jeg toget til Grenoble for g p sprkkurs hos CUEF i en mned. Der ble jeg mtt av Aron, min frste collocataire i Grenoble. Han var fin og viste meg rundt en centre ville, bd meg p formiddagscrpes, introduserte meg for "the cheese naan-place", laget te til meg og snakket fransk med amerikansk aksent i hagetrappa til langt p natt.


Vertsfar Bernard kokkelerte 4-retters hver kveld, vi spiste p balkongen og snakket om dagen som hadde vrt, fransk politikk og korrupsjon, vaner og manerer, sprk og grammatikk, filmklassikere, musikk fra hele verden, vret, mat og alt annet man kunne prate om i to-tre timer mens sola gikk ned bak Vercors-fjellene.


Noen ganger gikk vi p caf for leke at vi vde p franske gloser og grammatikk, mens vi egentlig bare testet ut livet og de bittesm kaffekoppene.


Andre ganger gikk vi p caf for teste ut hvor mye trivsel man kunne f plass til i et glass med pastellsugerr og med senilsnor-solbriller hengende rundt halsen.


Magnus, n av tre nordmenn p sprkkurset, likte kaffe. Og jeg likte ham.


En centre ville fant jeg et fint hus.


Nr man bor i Frankrike m man faktisk spille nasjonalsporten petanque, drikke pastis og tyse i skyggen av en lang all.


Noen ganger kunne man ogs ta seg en trivselsstund ved bassengkanten med fine gutter, l og mangemange varmegrader.


CUEF tok oss med til mange fine steder og arrangerte malingssvampekrig, leksjoner i fransk musikk, bar-til-bar, utflukter til nabobyer der de hadde slush med ca tusen smaker og...


... supergod is med chantilly inkludert i prisen.


I Annecy hadde de friskt fjellvann og strand som var laget av gress. Der kunne man bade og anskaffe seg en sjarmerende rdfarge mens man spiste sjokolade og s p kjrestepar som kilte hverandre p ryggen.


I Vercors mtte jeg en hund som gjerne ville ut og leke. Det fikk han ikke. Han mtte nye seg med se p.


I denne byen hadde de ogs is. Og det var vel ikke til legge under en stol at Raghav likte is. Raghav var den andre nordmannen, foruten meg og Magnus, som bodde i Grenoble og prvde bli flink i fransk. Jeg likte ham ogs. Vi var en fin gjeng, vi norske.


I Frankrike spiste de en god del ost. Og de fleste oster hadde pels, men det gjorde ikke noe, for de smakte innmari godt. Hver kveld, som den tredje retten i middagen, spiste vi baguette med alle mulige oster. Da vi var i Vercors, tok vi turen til et fromagerie og fikk omvisning av en dame med bart.


I Rue de la Libration tilbragte jeg mine netter. Jeg likte navnet. Det beskrev livet som mademosielle i et nytt land.


Det var faktisk innmari varmt, ca 30 grader og sol nesten hver dag, og da mtte man unne seg en slush som smakte sommer mens man ventet p padle kajakk og spille kajakkpolo. Noen syntes det var gy velte andres kanoer. Og det var det, jo.


Med studenter fra alle verdens hjrner, fantes det mye ulik mat. S noen var flinke og tok med tradisjonell mat fra hjemlandet og delte med oss andre, mens CUEF stod for hvite duker, vin og plastglass. Det oppstod god stemning og Tamara lrte seg essensielle norske uttrykk. Vi lagde food art p duken med markeringstusjer i rosa, oransje, lilla, bltt, gult og grnt, og sklte p fem sprk. Sant!


Mags og Rags ved bassengkanten. Utenfor bassengmuren var det svrt lokale regnbyger med lyn og pflgende torden, mens sola skinte for oss innenfor.


Sola tvang fram fregnene.


En oase i bybildet som jeg fikk passere hver eneste dag p vei til skolen.


Mags og Rags mtte bli med meg p museum. Lite ante vi at det var et kunstmuseum.


Det ble noen kvelder p restaurant med gjengen. Vi prvde oss p lokale matretter. Alle var ikke like enkle angripe. Magnus her i et iherdig forsk p fortre et stort kjttstykke med saus.


Smoothie var sunt og forfriskende, og mannen i den lille vogna smilte da jeg prvde bestille p fransk. Jeg var ganske dyktig og han ble mektig imponert. Tror jeg.








Tysk-kanadiske Tamara, som bor i Abu Dabi, og jeg hoppet p en buss som tok oss med til Torino, Italia. Der hadde de alt for mange varmegrader, men heldigvis ogs gassballonger, italiensk pizza og ekte gelatio. Merkelig nok var de fleste butikkene stengt og ggaten l rimelig de, men vi beskte et egyptisk museum og hilste p mumier. Etterp smakte vi p grnne drinker og spiste gratis buffet helt til vi mtte lpe tilbake til bussen etter en lang dag i nabolandet.


Parklivet bd p mange gode stunder, og det var godt og litt ekkelt sitte i det fuktige gresset i skjrt og skrive postkort. Plutselig en sndag hrte jeg 30-talls storbandmusikk og s sannelig: der sto Grenoble Swingklubb og vrikket ls p lindy hop-stumpene sine. Etter litt om og men, bd jeg meg selv opp til dans med en kjekk franskmann i svett danseglede.


Raghav var god ha ved sin side p en parkbenk i Jardin de Ville.


Etter ha blitt venn med sprklaben, var det god stemning i klasserommet. Tamara, tyske Anne og Magnus srget for det.


Fransk grammatikk var noen ganger innmari vanskelig, men tlmodige medstudenter fant opp nye mter forklare p som gjorde at vi forstod. Amerikanske Jonathan var ivrig og sa at "grammar is better than sex".


Mangemange CUEF-studenter samlet seg p en fotballbane og lagde grillings og fest og generell trivsel. Svenske Klas og Magnus syntes det ble litt mye blitzing og trodde de var blinde. De var ikke det.


Det var jo litt komisk da Tamara og Raghav valgte ha p seg akkurat det samme antrekket akkurat den samme dagen som jeg valgte ta bilde av dem. Ste.


P vei opp til avslutningsfesten, soire d'adieux, mtte vi tulle litt i bussen. Ertekroker.


Etter en halvtimes tid var vi framme p toppen av et fjell. Der ble det dansing hele natta og noen ble observert i buskene uten klr p. For det sa lreren vr.


Det var faktisk regn en dag. Nesten storm. Denne dagen dro jeg med meg Raghav p caf, og vi syklet i regnet og vinden og lynet og tordenet og ble skkskk vte.


De to skkvte skte ly, og jeg fortsatte mitt lille prosjekt med lre bort kaffedrikking. Det gikk helt fint nr man kunne putte fire sukkerbiter oppi.


I Grenoble fantes det mye nytt for et norsk ye.


Jeg, amerikanske Pierre (min andre collocataire i Rue de la Libration) og vr helt nylig ankomne, ogs amerikanske, collocataire Cjhrise, guidet oss selv rundt en centre ville. Etter ha kjent Pierre i fire uker som en stille fyr, var det godt hre hva han hadde si om byens historie, arkitektur og kjennemerker. Jeg og Cjhrise tok en masse bilder. Pierre s p.


I Grenoble hang julelysene oppe hele ret fordi det var billigere og enklere enn ta dem opp og ned igjen hver jul. Noen mente visst at det var ndvendig med et litt mer dekorativt supplement til lysprene.


Jeg fikk Raghav med meg p spillecaf. Det var ganske nerdete. Vi spiste s klart is. Raghav syntes det var s undvendig ha en hund der inne at han rundeide meg i monopol. Jeg skyldte p at gatene hadde franske navn og at vi spilte med monopoleuro. En hard mann. Men egentlig ikke.


Min vertsfar, Bernard, dro stadig vekk fram "Le Bible" - frukt-og grnnsaksleksikonet sitt, for forklare hva vi egentlig ble servert. Her gikk det i ulike typer meloner.


Hvis du hadde flaks, kunne du skimte urinerende menn p gaten.


Noen bare stvsugde fluene og vepsene som ville smake p stsaker.


Etter ha hengt sammen en mned var det ikke s kult si ha det. Da hjalp det ligge i parken, spise crpes i sola og drikke Irish coffee p irsk pub til det ble akkurat passe sent nok.


God stemning rundt bordet - her representert ved tyskerne; Anne og Stefanie.


Fin gjeng. Takk til Magnus, Raghav, Anne, Tamara og Stef som har gjort livet i Grenoble til en hverdagsfest uten like. Dere er gode!<3


Det gikk ikke bare i fransk i heimen. Som sprkentusiast mtte jeg jo lre fra meg litt norske gloser. Bernard hadde en bok som alleallealle sprkstudentbarna hans mtte skrive i fr de forlot huset etter ha vrt en del av familien Calins hushold. S det gjorde jeg.


TAKK GRENOBLE! Da pakket jeg snippesken, lukket porten for denne gang og dro videre for leve livet som fransk studine i min nye by: Montpellier. Hej og ha det.<3

Trivsel i et nytt land.

Det kan vel nevnes at jeg trives her i Frankrike. Sr-Frankrike er perf. Jeg skal bli riktig s flink til blogge, det er hvertfall planen min. S stay tuned, om du vil se hvor fantastisk livet kan vre.<3

OK hverdagsliv.

Basseng. 25 grader. Sol. Pain du chocolat. Fransk l. Trivelige gutta. Svmming. Kamera. OKPLUSS.♥

Les mer i arkivet Mai 2012 November 2011 Oktober 2011
hits